tirsdag 20. februar 2018

To nye piggvarturer

22+23.09.2017


22.09:

Karl Johan og jeg bestemte oss for å ta en kjapp kveldstur med vindu og vadere, for å sjekke ut noen plasser vi knapt har vært på tidligere. Det begynner å bli høst, så vi hadde håp om litt mer piggvar og slettvar inne på grunnene.

Vi startet som vanlig med å gå et par kule plasser, før vi måtte stable oss videre til noen smale sandrenner hvor det av og til ligger varer. Når vi kom til den første av disse lå det tunger stablet seriøst overalt på denne plassen. Jeg tror vi telte 6 eller 8 tunger over kiloen akkurat der, og når vi gikk til neste sandrenne lå det plutselig en fin piggvar helt åpent. Karl Johan fant denne, og det tok ikke lang tid før denne hugg og jeg håvet den. En fin fisk.


Foto: Andreas Næristorp

Piggvar på 1690g.
23.09:

Ny dag, ny plass og nye muligheter. Vi har funnet flere plasser med stort potensiale for piggvar, og denne kvelden var det Karl Johan, Ole-Håkon og jeg som skulle sjekke den ene plassen. På det første stoppet fant jeg en piggvar ganske raskt, men den var så liten at jeg ikke fisket på den. Den neste plassen derimot, gikk det lang tid før vi fant noe som helst av interesse. Det pilte skrubber og sjøørreter i alle retninger, men ingen piggvar å se - før jeg gikk helt til enden av en sandbar. Her fant jeg en liten tass som jeg lot Ole-Håkon fiske på. Han fikk den, en 6-7 hektos fisk som jeg ikke har bilder av.

På vei tilbake på andre siden av sandbaren fant jeg en brukbar middags-piggvar som etter litt overtaling tok ansjosen relativt kjapt.

Foto: Karl Johan Sæth

Piggvar på 1040g.

søndag 18. februar 2018

Piggvarbonanza!

16.09.2017

Du vet de dagene hvor du skal på fisketur og magefølelsen sier at absolutt alt stemmer? Dette var en av de dagene. Det er ikke mange ganger i løpet av et år eller en sesong hvor det kribler i magen, fordi du har grisetrua og er helt sikkert på at noe stort kommer til å skje.

For de av dere som har lest bloggen min i noen år, så har jeg hatt mine ups and downs med piggvar når det kommer til vindusfiske, ved å miste et absolutt monster for 3 år siden, til å omsider få hull på byllen med en fisk på 3,7 kg året etter, og deretter en del sporadiske piggvarer mellom 1 og 3 kilo.

For noen år siden fant vi et strekke som er åpenbart piggvarhimmelen, men det er ikke alltid vi faktisk får fisket der, ei heller at fisken faktisk er på denne plassen.
Men, denne septemberkvelden i fjor høst var Jonas og jeg på tur med enorme forhåpninger til hva kvelden ville bringe. Jonas som har hatt pers på piggvar på rett over 4 hekto i et par år hadde et mål, og det målet var å perse.

Selv tenker jeg aldri på å perse når jeg skal på tur, og har aldri trua. Med årene har jeg heldigvis lært meg å ikke ha store forhåpninger til resultater etter fisketur, men heller å ha trua på at det jeg selv driver med kan gi resultater i form av stor fisk, ved å time tid og sted og i tillegg presentere agn eller hva enn man fisker med på riktig måte i forhold til hva du fisker etter.

Vel fremme på plassen tok vi oss en tur til vannet for å se om det var god sikt, noe det var, så vi rigget på oss vadere i en vei og startet å gå. Det var ikke bare god sikt, men vannet var lavt og det var ikke noe bølger eller vind.

Ikke før jeg hadde fått sagt "vær obs på hvor du setter føttene her, de kan være hvor som helst!" til Jonas så fant vi en piggvar.

Jeg lot Jonas fiske på den siden den var over persen hans, men den ville ikke ha noe og seig etterhvert utover mot dypet. Ikke noe å gjøre med det, bare å traske på videre. Vi finkjemmet et område vi ikke har sett på så mye tidligere for fisk, men det var ikke veldig mye spennende å se. Ikke før vi kom til et område hvor jeg har fisket på en stor piggvar tidligere, og startet å gå vekk fra område så ser jeg noe i kanten på vinduet i sidesynet. Tar en ekstra titt og konstaterer at det er en skrubbe som ligger nedgravd. Flytter vinduet litt mot venstre og ser at det faktisk er en skrubbe, som har gravd seg ned oppå en piggvar, og den er svær! Får totalt fiskeskjelven, setter på en agnfisk på takkelet mitt, dimmer ned lykta og starter å jigge agnfisken foran piggvaren. Skrubba har nå forsvunnet og vil ikke skape noen potensielle problemer med å skremme vekk piggvaren.

Jigger og jigger, ingenting skjer. Rigger om agnfisken på nytt for å gi den en annen men litt mer irriterende og overraskende gange for fisken som ligger helt urørlig nede i sanda. Bare hodet er synlig, og det er ikke alltid de er på jakt etter mat når de ligger nedgravd på den måten - slik som denne gjør.

Har ingen begrepet om hvor stor den faktisk er, da bare hodet synes, men tipper at den er mellom 3 og 5kg en plass. Jonas står nå bak meg og ser det jeg ser, klar med håven. Har lite trua på at den faktisk kommer til å ta, men så skjer det som ofte skjer når en fisker på disse varene, er at ut av intet så løfter den seg opp og suger i seg agnfisken i et hinsides smell. Jeg skvetter som pokker og kliner til i et hardt mothugg. Fisken rigger seg ikke en millimeter i tilslaget så vi skjønner at her er det stor fisk på gang. Det tar faktisk en stund før jeg får løftet den opp fra bunn, den fyker fram og tilbake foran oss på kort avstand og tar en del sene fra steinhard brems. Det første minuttet er det umulig å i det hele tatt tenke på å prøve å håve fisken så vi tar det pent og lar den rase fra seg.

Når Jonas først får en mulighet til å faktisk håve fisken, så passer (!) fisken nesten ikke i håven! Det blir et håpløst forsøk på å prøve å lirke den opp i håven men det går til slutt og jeg kan virkelig juble der vi står med vann til oppunder armene. Så er det bare å komme seg på land for å få veid fisken og ta noen bilder. På vei inn sier jeg akkurat det samme til Jonas som jeg sa i det vi entret vannet, vær obs på at HER kan det ligge flere fisk.

Hadde vel nesten ikke fått snakket ferdig før jeg på lang avstand ser en pen piggvar ligge helt åpent, og tydelig ute på jakt. Lar Jonas fiske på denne fisken og den tar tvert. Siden vi ikke har en håv tilgjengelig, og jeg ikke vil prøve å håve den med risikoen ved å miste fisken som allerede ligger i håven får vi berget den allikevel.

Begge ler og flirer og rusler innover mot land, og vel på land får vi konstatert at begge har perset. Og vi har ikke fisket i mer enn 30 minutter!

Foto: Andreas Næristorp

Jonas med ny pers - 1940g.

Foto: Jonas Botilsrud

Min nye pers - 5200g/61cm!

Vi blir sittende på land en stund og bare le av hele opplevelsen, med så lite tid i vannet og med det resultatet er det ikke gjøre enn å ta det med ro, ikke stresse og bare nyte det som akkurat har skjedd. En halvtime etterpå så kommer vi oss omsider ut i vannet igjen, og denne gangen vader vi over det samme området vi fant en del fisk for å se om flere har kommet inn eller gravd seg ut, men vi finner ikke noe spennende. Så vi bestemmer oss for å vade et av de dypere partiene for å se om noen ligger i brekket ut mot dypere vann, men alt vi finner er et par store tunger som egentlig er relativt uinteressant denne kvelden.

Vel tilbake igjen har vi fått en ny tidevannsyklus som alltid er bra, vannet er på vei ut igjen, så det har blitt veldig grunt vann der vi gikk tidligere på kvelden så vi tar samme runden en gang til, og vader enda grunnere enn forrige gang. Først så finner jeg to piggvarer på +- 1 kilo, men ingen av disse vil leke. Så jeg stabler meg ned i en dypere renne, og går rett opp på grunt vann igjen derfra og HELT åpent ligger det nok en kjempe piggvar!

Jeg får umiddelbart skjelven, og ber Jonas komme og se. Setter på en ny agnfisk, slipper den ned mot piggvaren og før den når bunn har den løfta seg fra bunn og starter å jage agnfisken jeg akkurat slapp ned. Hva er det som skjeeer?! Får posisjonert agnfisken helt riktig i forhold til der den prøver å spise den og slipper den mer eller mindre rett inn i kjeften på piggvaren som dundrer til den, mothugget sitter som det skal og nok en fight på grunt vann er i gang. Denne er ikke på langt nær så gal som den første fisken jeg fikk denne kvelden og sklir rett inn i håven.

Ingen av oss skjønner hva som faktisk skjer, så vi stikker på land for å veie og måle denne fisken også. Hadde jeg ikke fått den første fisken hadde denne vært pers med grei margin denne også.

Foto: Jonas Botilsrud

Piggvar - 4070g/53cm!

Etter dette er det egentlig bare å reise hjem. Det er 3 timer siden vi gikk ut i vannet, men vi har maks fisket effektivt i halvannen time. Vinden har nå begynt å dra på - som den skulle i følge værmeldingen, så mens vi tar bilder av den siste piggvaren har det begynt å bli en del bølger som møkker opp vannet. I bilen på vei hjem skjønner ingen av oss hva som faktisk skjedde, storfornøyde med turen og på vei hjem, sovner jeg lykkelig med et smil.

Digg med de turene hvor alt klaffer, du har trua på forholdene og at fisken faktisk stiller opp. Det hender ofte at vi finner stor piggvar, men det er heller sjeldent at de faktisk gidder å ta agnfisken vi serverer dem...

tirsdag 6. februar 2018

Ny vadetur etter piggvar

02.09.2017

Det ble mye vading i høst, og i september satte vi virkelig inn støtet på jakt etter piggvaren igjen. Karl Johan og jeg var på tur til en plass vi har fisket en håndfull ganger tidligere, som bruker å levere piggvar.

Kvelden  var strøken, med null vind, lavt vann og trua på plass.
Etter å ha gått noen runder uten å finne noe som helst, begynte plutselig piggvarene å dukke opp. Først ut var Karl Johan til å fiske på en som ikke ville spise noe som helst, deretter fant jeg en mikro piggvar som jeg lot ligge før Karl Johan fant en som tok momentant.

Foto: Andreas Næristorp

Finfin piggvar.


Etter dette fant jeg en kilo+ fisk som også nektet å spise, før vi bestemte oss for en liten transportrunde til en annen strand. Her fant jeg bare en haug med små tunger fra 3-400g som jeg lot være. Så dog en skrubbe som så enorm ut i vinduet. Slapp ned ansjosen på piggvar takkelet, og den tok tvert. Den var dog ganske tynn, så den var ikke så tung som jeg håpet.

Foto: Karl Johan Sæth

Skrubbe på 820g/41cm.


Etter dette fant vi ikke noe spennende, så da reiste vi like gjerne hjem.

lørdag 3. februar 2018

Stor lake fra Glomma (Film)

For noen uker siden hadde vi årets første tur etter lake i Glomma. Det var generelt tregt fiske, men det endte med et ganske bra resultat til slutt..

Sjekk ut filmen jeg har laget, her:



fredag 2. februar 2018

Høstens første vadetur

01.09.2017

Endelig var det tid for å vade litt igjen. Marius, Karl Johan og meg tok turen til Oslofjorden for å sjekke ut en del plasser vi har vært på mange ganger tidligere. Føret var som forventet - fint og rolig, med relativt OK vannstand.

Vi gravde litt børstemark før vi startet å vade slik at vi kunne forhåpentligvis få med oss en tunge til middag hjem.

Det ble sett bøtter og spann med tunger og jeg fikk et par stykker som begge veide 860g, dog med forskjellig lengde.

Foto: Karl Johan Sæth


Jeg har ikke vært veldig bortskjemt med å hverken se eller få slettvar de siste årene, så det var med stor glede jeg omsider fant en fin slettvar. Det måtte lirkes og lures gaanske lenge før den til slutt ble lei av tullet og dundret til med dødsforakt på ansjosen jeg serverte den.

Foto: Karl Johan Sæth

Fin slettvar på 1440g/44cm.


tirsdag 30. januar 2018

Svalbard 2017

Dette er det tredje året på rad vi reiser til Svalbard for og utforske Isfjorden, på jakt etter sjeldne og sære arter. Det er noe helt spesielt med Svalbard som gjør at vi bare må tilbake år etter år. Etter suksessen vår i fjor var ikke ambisjonene våre noe særlig mindre i år, men som alltid er vi helt avhengige av at været spiller på lag…


Etter å ha fått unna den verste logistikken som innebærer et raskt inn- og utsjekk fra Haugen Pensjonat, handling, middag, litt shopping og rigging av utstyr var vi klare til utror fra småbåthavna i Longyearbyen. Vi sjekket flere forskjellige værmeldinger og alle meldte noe helt forskjellig, så hva slags vær vi kom til å få denne gangen var helt bingo. Første dagen var været relativt fint når vi kjørte mot dagens første fiskeplass. Det tok ikke mer enn et par timer før det blåste liten kuling og vi måtte skrote alle planene vi opprinnelig hadde. Det ble til at vi måtte improvisere hvor vi skulle fiske basert på vindretningen.


Ute i Isfjorden er det mange store grunner, som ligger på dyp fra 100-300 meter, så vi bestemte oss for å fiske av disse systematisk. På mitt aller første nedslipp skjer det overhodet ingenting den første halvtimen. De andre i båten får litt torsk og hyse, som det har blitt veldig mye av der de siste par årene. Mengder med torsk fra 1-5kilo og hyser på 1-2 kilo får seg en tur innom båten, men det er helt dødt hos meg. 

Før jeg tror jeg sitter fast i bunn..

Drift farten var nå ganske høy, så jeg trodde først søkket mitt hadde satt seg fast i leire. Det er noe som ofte skjer du får skrå linevinkel fra båten mot søkket, så jeg holder det stramt en stund. Ingenting skjer, så jeg slipper ut sene for å prøve å løsne det. Når snøret mitt plutselig begynner å fosse av snella skjønner jeg tegninga, jeg har kroket et eller annet digert. Etter en stund får jeg løftet fisken og snudd den, før en latterlig drøy økt begynner. Fisken er bare tung og gjør noen små korte utras innimellom og det er ikke før jeg tror jeg har vunnet kampen at jeg mister balansen i en stor bølge, fisken får slakk i et lite sekund og kutter fortommen min. Det var ingen tvil om at det var en relativt stor håkjerring som hadde tatt agnet mitt på 160 meters dyp. Hele fortommen var flisete og kuttet til kroken var helt rent. Lite å gjøre med det..


Første kveld
Vinden gir seg ikke, så vi bestemmer oss for å ankre opp for natten på samme plass som vi hadde bra fiske på i fjor. Med båten liggende stille på rundt 290 meter, gjør vi oss klare for natten. Noen skal fiske etter steinbit, andre etter blåkveite og noen etter håkjerring. 

Foto: Andreas Næristorp

God stemning ombord på båten.

Foto: Andreas Næristorp



Det skjer absolutt ingenting. Vi har noen snodige napp på den ene stanga jeg står og følger med på, og etter å ha først og sveivet opp en agnfisk og ser det er noen massive bitemerker fra en eller annen steinbit, går det en time til hvor vi har agnet med en 4-kilos torsk, hvor det samme skjer. Den steinbiten må ha vært diger! Den nappet ikke på noen av våre andre stenger med mer saklig takkel til steinbit, så vi får ikke sett hva det var.

Det tar en liten stund før det plutselig tikker og går på håkjerring stanga til Stein. Han fighter fisken halvveis opp før krokfestet løsner, så det er bare å agne om å slippe ned på nytt. 

Det tar ikke mer enn en halvtime før en ny håkjerring plukker opp agnet hans og denne gangen kommer fisken helt opp. Stein sin første håkjerring måles til 295cm lang, 178cm rundt magen og estimeres til 323kg. En hannfisk.


Foto: Andreas Næristorp

Håkjerring. C&R selvfølgelig.

Foto: Andreas Næristorp




Noen timer senere heiser vi ankeret og tester noen nye plasser i området vi var dagen før. Grunntopper fra 150-300 meter. Vi har lange drift, men får ikke noe spennende fisk. Alt som kommer opp er torsk og hyse, og stemningen på båten begynner å bli heller laber. Når vinden kommer tilbake på ettermiddagen søker vi ly i samme fjord som den foregående natten, men på et annet område. De fleste legger seg for å få noen timer på øyet. Denne natta får Karl Johan og Jonas blåkveite, som er nye arter for begge. I tillegg får vi også en kloskate og et par små blåkveiter til. Nå skal man ikke klage over å få blåkveite i noen sammenheng, men fisket var generelt elendig i dette området i år.


Foto: Andreas Næristorp

Jonas med ny art - blåkveite.

Foto: Ole-Håkon Heier

Karl Johan med ny art - blåkveite.

Foto: Andreas Næristorp

Ståle med pers på blåkveite.

Foto: Andreas Næristorp

Stein med en fin kloskate.


Tredje fiskedag – Jackpot!
Med laber stemning i båten flytter vi oss langt på den tredje fiskedagen og finner et nytt interessant område i le av vinden. En ravine som starter på dypt vann og sakte men sikkert blir smalere og smalere jo nærmere land en kommer, med innslag av hardbunn og stein og bratte kanter på hver side.  Båten blir liggende perfekt på første opp dregging.

Vi blir enige om å kjøre litt forskjellige takler, noen med store og andre med små kroker for å se hva som befinner seg i området. Og det tar ikke lang tid før noe skjer…

Marius fisker med stort agn og melder om et heftig napp. Når han kroker fisken slår stanga knute på seg og det er med god grunn. Når fisken kommer opp i overflaten blir det smått kaotisk i noen sekunder, før en diger, illsint flekksteinbit deiser ned på dekk. 15,2 kilo! 


Foto: Andreas Næristorp

Marius med ny art - flekksteinbit på 15,2kg.



Stemningen om bord går fra å være bunn i bøtta til å bli helt elektrisk. Nå fyker det glidebommer og svære mallekroker rundt på dekk og alle bytter til takler med hel agnfisk med håp om å få en stor steinbit..


Steinbit bonanza
Jeg har ikke rukket å slippe ned til bunn før det krokes og landes flekksteinbit hos de andre gutta om bord på båten. Først ut er Stein, som får et par mindre flekksteinbiter på hhv 5,3kg og 6,9kg. Like etterpå får Ole-Håkon og Karl Johan flekksteinbiter nesten samtidig med to fisk på 8,3 og 9,1kg. Ståle kommer etter hvert bak til oss andre med den minste flekksteinbiten jeg har sett, som veier 3,59kg – men det er ny art for han, så vekten spiller ingen rolle.

Foto: Andreas Næristorp

Ståle med ny art - flekksteinbit.

Foto: Andreas Næristorp

Ole-Håkon og Karl Johan med hver sin flekksteinbit.

Foto: Andreas Næristorp

Stein har sikret middagen med to fine flekkiser.


Ole-Håkon med en fin flekksteinbit.



Hos meg napper det fremdeles ikke, så jeg løper for det meste runder og assisterer med å lande og veie fisk. Etter at Karl Johan lander sin andre flekksteinbit for dagen, som veier 11,4kg roer det hele seg ned litt. Nå hadde luktsporene våre gjort jobben sin, og dessverre lokket til seg mengder med hyse og omsider napper det hos meg. Jeg får tre kjappe hyser og perser med en fisk på 3,6kg. Helt greit det, men ikke helt det jeg håpet på.

Foto: Marius Vikene

Det ble tid til et bilde av ny pers på hyse og. 3,6kg.

En time senere ser jeg at en fisk tuller med agnfisken min. Gir den god tid og når den prøver å stikke av med agnet mitt kroker jeg steinhardt og endelig er det noe tungt!

Fisken jobber ganske bra hele veien opp og jeg har ståltrua på at det er en stor flekksteinbit så jeg ber Jonas stå klar med kleppen. Det er ikke før jeg skimter fisken i det klare vannet at hjertet nesten hopper ut av brystkassa. Blåsteinbit! Og den sitter ekstremt dårlig kroka! Jonas får omsider satt kleppen i den og Ole-Håkon kommer løpende til med en klepp til og vi får landet en skikkelig utopisk drømmefisk for meg. Blåsteinbit på 10,6kg og min art nummer 119! Uten tvil en av mine kuleste fisker noensinne - som henger veldig høyt.

Foto: Jonas Botilsrud

Drømmefisk og ny art - blåsteinbit!

Foto: Ole-Håkon Heier

Foto: Jonas Botilsrud

Blåsteinbiten fra andre siden.


Etter dødperioden vi hadde midt på dagen bestemmer vi oss for å slippe ut det vi har igjen av dreggtau slik at vi får fisket av et større område. Vi havner litt over 100 meter lenger inn i undervannsravinen og på ny tar det helt av. Først får jeg en liten flekksteinbit på 6,4kg som raskt får friheten tilbake. Ole-Håkon får også en mindre fisk på veier 5,2kg. Samtidig som jeg tar bilder av fisken til Ole-Håkon ser jeg at det er noe som napper i agnfisken jeg har ute, men jeg lar den holde på, da nappet ser ut som torsk. 


Når jeg tar opp stanga og strammer opp kjenner jeg to harde dunk i stangtuppen så jeg kroker fisken. Ikke gjorde den mye ut av seg, ikke kjentes den spesiell tung ut men når topshoten sklir gjennom stangringene og fisken viser seg er det enda en diger flekksteinbit! Denne sitter godt kroket og blir landet uten store problemer og jeg dobler nesten min 1 år gamle pers. Fisken veier 14,2kg og er 109cm lang. To drømmefisker på samme dag, er det mulig?


Foto: Jonas Botilsrud

Pers på flekksteinbit - 14,2kg.




Foto: Marius Vikene

Marius sin art nummer 100 i Norge - Uer.

Etterhvert blir vi "mette" på steinbitene og vi vil ikke fiske tom en så heftig plass, så vi bestemmer oss for å reise derfra. Vinden har roet seg såpass at det lar seg gjøre å kjøre lenger utover i fjorden, så vi bestemmer oss for å gjøre det. 

Håkjerring 
Etter å ha studert sjøkart en liten stund, blir vi enige om hvor vi skal dregge den siste natta. Jeg finner en lang undervannsrygg som strekker seg fra 100 til 200 meter, med en bratt kant på den ene siden, så vi dregger på motsatt side og svinger båten rett ut på kanten av ryggen. Vi blir liggende helt perfekt når tauet strammer seg, men alle er så trøtte at vi sovner alle sammen. Noen timer senere ramler folk ut på dekk og bestemmer seg for å fiske håkjerring. 

Jeg sover fremdeles tungt og det er ikke før jeg hører det skriker i knarren på håkjerringstanga til Marius at jeg våkner. Noen minutter etter at jeg kommer meg ut sveiver Marius på ei håkjerring. Det viser seg at Ole-Håkon allerede har fått håkjerring, og ikke bare er det den største vi har fått på Svalbard med sine 335cm i lengde og 198cm magemål, med en estimert vekt på 454kg men det er også ny art for han. Og kort tid etter står nå Marius og kjører håkjerring, som vi også lander, måler og slipper tilbake. 

Foto: Ole-Håkon Heier

Ny art for Ole-Håkon - håkjerring på 454kg.



Fisken til Marius var 3 meter lang og 135cm rundt buken som gir en vekt på 249kg. To håkjerringer før frokost er ikke dagligdags. 

Foto: Andreas Næristorp

Jonas sikrer håkjerringa til Marius.

Foto: Andreas Næristorp




Ti minutter senere treffer agnet til Jonas bunn, og det tar nøyaktig 11 minutter før det napper. Denne fisken er ikke like stor, men landes etter kort tid og vekten blir estimert til 164kg.

Foto: Andreas Næristorp

Foto: Andreas Næristorp

Foto: Andreas Næristorp


Med så hyppig aktivitet under oss bestemmer jeg meg for å fiske en halvtime før vi skal flytte oss. Det tar ikke mer enn 7 minutter før det drar av garde på selstykket jeg fisket med. Seletøyet spennes på og jeg sveiver på en ny håkjerring. Denne var ikke spesielt snill, og ville ikke annet enn å rulle, stikke av gårde med masse sene og være bråkete. 20 minutter senere får vi også sikret denne fisken, og jeg øker min pers på håkjerring med drøye 50 kilo. En skikkelig lys og velkondisjonert håkjerring blir estimert til 342kg før den svømmer rolig av garde mot dypet igjen.
Fire håkjerringer før frokost har jeg aldri hørt om tidligere, og jeg er sikker på at vi kunne fått flere om vi hadde prøvd.

Foto: Andreas Næristorp

Håkjerring agn. Sel.

Foto: Karl Johan Sæth

Ny pers på håkjerring for min del, 342kg.



Ankeret blir så flyttet inn på relativt grunt vann, like over 100 meters dyp. Målet er kloskate, gapeflyndre og småfisk. Jeg og Jonas får hver vår kloskate, men også her er det flekksteinbit. Marius feilkroker en relativt stor etter et kvarters fiske, og Karl Johan får en på 11,2kg. Ingen tvil om at vi fant et produktivt område på denne arten i år. Jonas får også omsider sin første flekksteinbit, en sinna fisk på riktig side av 10-tallet.

Foto: Andreas Næristorp


Foto: Andreas Næristorp

Jonas med en stor kloskate.

Foto: Andreas Næristorp

Karl Johan med ny pers på flekksteinbit.


Plassen blir fisket noen få timer før vi setter kursen tilbake til Longyearbyen. Her avslutter vi med litt pillefiske etter glattulke, men alt vi får er mikro torsk og mikro hyse.


Svalbard er og blir et spesielt sted. Ikke bare er det fantastisk og fascinerende å rusle rundt i Longyearbyen, men det å bedrive havfiske på plasser ingen andre har fisket før er spesielt i seg selv. I år traff vi virkelig bra på noen av de nye plassene vi prøvde på, men jeg tror vi så vidt har sett det virkelige potensialet for hva som finnes der oppe. Er du heldig med værmeldingene og kan fiske akkurat der du vil, både med store og små kroker kan du komme over noen sjeldne og spesielle fisk. En ting er sikkert – jeg skal tilbake, og jeg gleder meg allerede!


Foto: Andreas Næristorp / Selvutløser

mandag 15. januar 2018

Havabbor i Oslofjorden (Film)

Jeg og Karl Johan hadde et pass i sommer hvor vi dorget etter havabbor. Vi fikk targetarten og jeg mistet noe digert..

Filmen kan du se her:


Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com