onsdag 23. april 2014

Påsken 2014 både vær og var!

Påsken ja.
 
Opptil flere fridager på en gang og med værmeldinger som meldte sommertemperaturer, null vind og sol så trodde jeg nesten noen på yr dro en forsinket aprilspøk.
 
Påsken ja. Som hadde utgangspunkt i en plan, så ble det to planer, så endte det tilslutt opp med en kombinasjon av begge to pluss til.
 
Påsken ja. Påsken i år var utrolig bra!
 
 
 
Etter seks mnd med sammenhengende drittvær løsnet det endelig i starten av april og sola dukket etter hvert opp og vinden stakk et annet sted.
 
De par første dagene beveget jeg meg ikke ut døra, utrolig nok, men tiden ble brukt godt. Det var mye vedlikehold av utstyr som måtte gjøres, tacklemappene var relativt tomme for det jeg hadde tenkt å bruke i enden av snøret denne turen.
 
Og når alle riggene var klare til dyst ble det mye planlegging. For planen var i utgangspunktet å reise sørover med fullt fokus på piggvar, inspirert av Team Isola sine piggvarer (Som kan leses HER), Lasse sin fantastiske slettvarfangst (Som kan leses HER) og Irvin og Adrian sin fangst av piggvar (Som kan leses HER) - bare noen dager i forveien.

Team Isola startet tidlig i år og helt siden de første fangstrapportene av svære og fete piggvarer på grunt vann har jeg sittet med store fiskeabstinenser.
 
Nå vet jeg riktignok at fisket de har i Sverige er noe helt annet enn vi har her på Østlandet (..enn så lenge.. ;-) og får man en var her så kan man kalle turen for suksess.
 
Mine egne fangster av pigg- og slettvar er ikke spesielt store, men etter at flatfisksjuken satt seg for alvor i fjor er det alltid like spennende å prøve seg på de. Uansett resultat.
 
Jonas var positiv og ble etter hvert veldig gira på både Plan A og Plan B så vi fant ut at det måtte bli en ekstra dag der nede enn det vi opprinnelig hadde i tankene.
 
Så, hva var så planen?
 
Påskeaften:
 
Etter å ha diskutert litt med Espen (Aspen på FS) kom vi fram til at vi skulle teste et par nye plasser. Den første plassen så fantastisk ut på flyfoto, dog ikke spesielt fantastisk når i endelig ankom stedet.
 
Jeg overdriver ikke når det var minst 200 personer samlet på det samme stedet og folk stod overalt på de få fiskeplassene som var - for å fiske i kø. Vi rakk vel 5 kast hver før jeg etter hvert mistet trua at vi byttet plass. Den neste plassen var vi i det minste helt alene, men fisket tok ikke helt av.
 
Det mest morsomme var at vannet på denne plassen var så klart at vi kunne se alt som foregikk på sanda rett nedenfor oss, på om lag 3 meters dyp. Skrubbene var sinnsykt hissige og kasta seg over de svære agnene vi brukte.
 
Etter å ha snakket et par timer med Espen som var på familieutflukt, operert ut hele fortommen av ei skrubbe og slappet av i sola med en pils fant vi ut at nok var nok.
 
Dårlig timing å velge plassen hvor absolutt alle skulle samle seg. Burde vel skjønt tegningen at man ikke fisker på de fineste plassene i fylket på selveste påskeaften, spesielt når været var så fint som det var :-)
 
Vi kunne like gjerne forflytte oss til neste plass, hvor hodelyktene ble funnet frem i lag med stormkjøkken og grillpølser. Alltid greit å ha litt mat i skrotten før man skal kikkfiske ei lang økt.
 
Jeg har vært på denne plassen mange ganger tidligere og i bilen på tur bort ramset jeg opp alle artene Jonas manglet, så han hadde fullt fokus på å få prikka de på sin allerede velfylte artsliste.
 
Plutselig dukket Daniel Andre, Vetle og Dag Henrik opp også, og brått var vi en haug med artsfiskende idioter samlet på samme sted. :)
 
Først ut varmet jeg opp med et par helt greie fisker:
 
 
Skrubbe, 700g/40cm
 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Ulke i gytedrakt
 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Ulke, 270g
 
Det ble plukket noen store tangstiklinger i ny og ne så jeg fant ut at jeg skulle gjøre et unntak - nemlig å fiske opp en av dem. Alle fiskene var enorme og folk meldte om specimenfisk høyt og lavt, så jeg ville ikke være noe dårligere.
 
 
Specimen tangstikling på 11.2g
 
 
 
Noen som ser ironien?
 
Foto: Daniel Andre Bjørndalen
 
Det tok 1min. Alltid greit med pers, nesten uansett hva det er.
 
 
 
 
Etter at vi fant flere dusin med kystringbuk, også kalt busemenn, ble det selvsagt en del forsøk på dem uten at det var noen stor suksess. Tarebladene svaiet dessverre litt for mye i de bittesmå bølgene som var, så agnpresentasjonen ble rett og slett for dårlig. I tillegg, når ting først lå til rette for hugg stakk de enten av, eller så ble agnet angrepet av ulker.
 
Resten av kvelden brukte jeg på å være behjelpelig med å lete etter fisk de andre kunne fiske på, siden jeg er lommekjent i området så gikk det ganske bra for alle de andre og. Nye arter i fleng på de fleste!
 
 
Rakk i mellomtiden også å plukke en tangsprell. Litt mer usikker på om den likte tilbehøret.
 
 
Når vi gav oss i halv seks tiden gjenstod det bare å finne en fornuftig plass jeg kunne slå opp bedchairen og få meg noen timer på øyet. Etter en liten kjøretur fant vi en avstikker på en skogsvei som så fin ut.
 
Et par timer søvn og ørten hundre hakkespetter som hadde konkurranse i tretoppene rett over hodet var vi klare for en ny fiskedag. Planen bestod av lomre først og fremst, siden Jonas manglet arten.

Først gjorde vi et stopp på vei til Langesund, på noen flytebrygger. Her har det tidligere vært fanget  kule fisker, mest av andre, og noen få av meg så vi gav plassen en sjanse.
 
Dessverre, for en nesten si, men jeg kommer nok aldri til å prøve der igjen. Den skuffet totalt, og når vi etter fire timer kunne vi oppsummere med fire sjøstjerner og en torsk. Topp stemning.
 
 
 
 
 
 
 
Siden turen ble utvidet med en dag, fant vi ut at det var greit å kunne få seg litt fasiliteter og en skikkelig natt søvn før vi skulle på jobb. Espen stilte opp, som alltid!
 
Når planen også ble endret på for at Jonas skulle prøve seg på en litt mer bankers plass for lomre, så overtalte vi Espen til å bli med noen timer i sola og for at vi ikke skulle rote oss bort på veien.
 
Ytterst i Langesund er det noen fine fjell hvor det i følge gamle tunger er hundrevis av mikrolomrer som er enkle og få.
 
 
 
 
 
Fanatastisk å nyte solen ved havet og som bildet illustrerer kunne det nesten ikke blitt bedre.
Vel, det kunne blitt bedre om jeg ikke hadde vært så frekk at jeg faktisk klarte å snike opp to lomrer uten at Jonas fikk prikket arten. Det har nesten blitt tradisjon det der. Det er faktisk tredje gang det skjer, når vi tester etter lomre at jeg får den etter kort tid og at Jonas får alt annet som svømmer der nede. Det er bra Jonas ikke er langsint, og tar det meste med et smil :-)
 
 
Sa jeg ikke at lomrene var små her? 200g!
 
 
Fine er dem alikevel, denne var voldsomme 180g!
 
 
 
Utover kvelden var planen opprinnelig at jeg, Jonas, Roger og Espen skulle skli ned i hver våre svette vadebukser og ta en runde med vinduet rundt noen plasser. Men etter litt diskutering ble vi enige om å vente til neste gang med det, og heller fokusere på at gutta skulle få plukket litt nye arter så vi kjørte etter hvert videre til plassen vi besøkte dagen i forveien.
 
 
Martin og Espen nummer to ble også med denne kvelden, så det ble nok en gang en stor gjeng med artstullinger. Moro!
 
Mitt første mål for kvelden var å slå den gamle persen min på ålekvabbe, som stammer fra 2009 og lød på 195g.
 
Som sagt så gjort, etter 10 min fiske i mørket dukket det opp en fin kvabbe som velvillig spiste reke.
 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Knall og fall du gamle pers - 200g
 
Rett etterpå fant jeg ut at det var på tide og også å øke den litt igjen og fikk denne:
 
Foto: Espen Abrahamsen
 
Kvabbe på 220g
 
 
Nå hadde det endelig blitt skikkelig mørkt også. Mysis, tanglopper og børstemark svermingen begynte å ta fullstendig av og det gjorde fiskene og. Overalt var det ulker, kantnåler, tangstiklinger, sild, torsk og sei som grådig forsynte seg av de forskjellige matfatene. Det ble testet noen kast på silda uten noe særlig til interesse så det ble snarlig gitt opp.
 
Derimot ble det enda flere kvabber og ulker som fikk seg en runde på vekta og blant de var disse:
 
Foto: Espen Abrahamsen
 
Ulke på 300g blank.
 
Foto: Espen Abrahamsen
 
Kveldens tredje pers på ålekvabbe, 235g. Det løsner omsider på den arten og..
 
 
Dagen i forveien så jeg mange av en art som de fleste artsjegere drømmer om, nemlig femtrådet tangbrosme. Jeg var så heldig at jeg fikk arten for første gang i 2009 og har egentlig ikke prøvd noe særlig etter den i etterkant. Det ble også tatt et par tangbrosmer kvelden før, så jeg bestemte meg for å gi det et forsøk igjen.
 
Har tenkt gjennom scenarioet mange mange ganger siden 2009, om hvordan de oppførte seg, hvordan man får øye på dem og hva man bør gjøre og ikke gjøre for at de skal la seg fiskes på. Femtrådet tangbrosme var i mange år en av mine kuleste fangster og en av de mest merkelige jeg har fått.
 
Med alt dette godt plantet i bakhodet satt jeg meg ned på samme plassen som sist og tok et raskt overblikk over området. Der! En hale! Men hvor i all verden ble den av?
 
Øynene gikk raskt og systematisk over alle kriker og kroker nok en gang og etter et halvminutt med speiding så jeg enda en fisk som gikk og surret, godt kamuflert. Heldigvis var det lett å se at det ikke var den samme fisken jeg så to ganger, fordi hunn og hannfiskene har til dels forskjellige farger. Og denne fisken jeg nå satt og så på var en hunnfisk, og den var stor!
 
Senker ned agnet og fisken tar, som den gangen for fem år siden, agnet tvert. Får landet fisken elegant i den ledige handa og ser med en gang at den er mye større enn alle de andre jeg har sett tidligere.
 
Etter en runde på tre forskjellige vekter har jeg perset på nok en art denne kvelden.
 
 
24cm, rognstinn
 
 
Speilkarpemage?
 
Foto: Espen Abrahamsen
 
Femtrådet tangbrosme på 150g, og specimen og ny pers med 53g.
 
 
Godt fornøyd med kvelden blir det nok en "leke artsguide" runde med flere, så de får plukket noen nye. På slutten av kvelden avslutter jeg med en grei dvergulke.
 
 
77g pøbelulke
 
 
Så over til kanskje det som skulle være høydepunktet for helgen, for min egen del.
En hel dag med var-fiske på en bortgjemt plass.
 
Det første som møter oss er store mengder med tobis, både storsil og småsil er godt representert og med det så går trua rett til værs. Noe bedre tegn finnes knapt?
 
 
En liten del av en stor tobisstim på grunna
 
 

De første kastene utover sanda leverer ingenting så det er på tide å dra frem erfaringene svenskene har gjort seg med varene på våren og hva vi selv så i fjor høst, med vinduet.
 
Noen nye kast går utover sanda og når agnet nærmer seg en fin vegetasjonskant merker jeg et lite pirk, venter et par sekunder før jeg får et dunk i stangtuppen og kroker fisken.
 
En uhektisk fight senere skimter vi en liten piggvar, som får seg en tur innom håven. Man får nesten kalle det suksess selv om fisken ikke var av den største sorten, men som sagt - var er var her på Østlandet. Fornøyd er jeg uansett :)
 
 
 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Lite tefat på 400g
 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Kul fisk som får friheten tilbake
 
 
 
Fisken tok rett før full fjære, så forhåpningene var ikke spesielt store de neste par timene, og ganske så riktig tok det to timer før det skulle skje noe igjen.
 
Samtidig som jeg tar meg en matpause i sola, så ser jeg at en var-lignende skikkelse følger agnet til Jonas helt inn, men bråsnur og graver seg delvis ned igjen. Han får fisket på den ganske lenge før fisken mister interessen og svømmer sakte utover igjen. Det var liten tvil om at det var en liten slettvar.
 
Jeg tar noen kast mot området hvor piggvaren beit og på et av kastene ser vi at det følger en annen slettvar helt inn. Denne også bråsnur og stikker av før vi rekker å gjøre noe som helst mer.
 
Vi registerer i hvilken retning de stikker av mot, så vi kaster begge parallell i håp om å få de til å ta.
 
Etter nok en rekke kast har jeg en ny følgefisk. Sier til Jonas at det bare er ei skrubbe, men den så halvfin ut, så jeg gir den et forsøk. Kaster ti meter forbi den og sveiver agnet aktivt forbi den. Omtrent i det agnet passerer ser jeg den følger etter i en voldsom fart, så jeg stopper å sveive og da reagerer den med å inhalere hele den store sildebiten jeg fisker med. Det er ikke før fisken nesten er i overflaten at vi faktisk skjønner at det ikke dreier seg om noen skrubbe..
 
 
 
Slettvar! Fjorårets store nemesis viser seg igjen og min første "Østlandsk grand-var-slam!"
 
Kule fisken. 34cm
 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Vekta strakk seg til 595g.
 
 
 
En fantastisk avslutning på en fantastisk påske - både fiske- og værmessig.

Og for å ramse opp enda litt mer, så ble det både torsk, sei, bergnebb, sandflyndre, sypike, berggylte og sortkutling ved siden av.
 
For de av dere som har orka å lese alt det her, så lurer dere sikkert på hvorfor det ikke er bilder av andres fangster her - men fortvil ikke! Det kommer senere, jeg må bare samle inn en haug av bilder, vekter etc først.
 
Takk for en fiskerik påske Jonas, Daniel Andre, Vetle, Dag Henrik, Espen, Espen og Roger! Håper vi sees igjen snart!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com