To nye vadeturer med mer piggvar og panserulke

Denne uken hadde jeg satt av tre dager til vading for å se om vi klarte å rote frem noe mer piggvar. Den tredje turen måtte jeg hoppe av da jeg hadde latterlig mye på timeplanen, men onsdag og torsdag ble det anledning til å vade litt.

Første dagen var det jeg og Jonas som var på tur, og med to mål for dagen: Panserulke og piggvar.

Vi startet på plassen hvor jeg og KJS fikk panserulker i 2013 og skulle vade et ganske langt strekke derfra. For å oppsummere det ganske kort, så var det ikke noe som helst annet enn skrubber å se. På tilbakeveien rett før bilen stopper Jonas og roper ut at han ser en merkelig ulke, men avfeier det nesten som dverg. Jeg ber han stå stille og går bort og tar en titt. Panser!

Etter en bomkroking hvor fisken datt av, får Jonas etter hvert plassert rekebiten så den tar noe annet enn splitthaglene og vips - art nummer 110 for Jonas var i boks.

Foto: Andreas Næristorp

 

Endelig satt panserulka for Jonas, en art han har brukt mye tid på de siste årene.

 

 

 Vi kommer oss opp til bilen og tester en annen plass hvor vi har funnet piggvar tidligere i år. Jeg har grisetrua, vannet er lavt og krystallklart og det hopper og spretter tobis overalt. Det er ikke før vi kommer oss nesten av plassen at jeg finner en var. Lar Jonas fiske på den, er det slettvar er det ny art for han og er det piggvar er det ny pers.

Fisken tar ikke mindre enn tre (!) ganger før Jonas har perset på piggvar. Den falt av de to første gangene, og var åpenbart veldig gira på å spise agnfisk denne kvelden. Fisken blir veid til 480g og får svømme rolig ut for å spise mer kutlinger og kreps.

Vi rekker ikke gå spesielt langt før jeg finner enda en piggvar som jeg også lar Jonas fiske på. Denne er litt større enn den første, men også denne faller av etter at den tar og siger ut mot dypere vann. Noe mer ser vi egentlig ikke denne kvelden, og etter å ha fylt vaderne med vann fra en forbigående båt er det på tide å gi seg..


Dagen etter skal jeg og KJS teste noen plasser vi ikke har fisket etter annet enn tunge på. Vi rusler ut på sanden og etter fem minutter ser jeg 1 1\2 øye i sanden og jeg aner ikke hva jeg står og titter på. Noe er seriøst nedgravd og kun øynene stikker opp. Magefølelsen sier piggvar med en gang, så jeg bare prøver med agnfisk for å se om jeg har rett. Det tar 5 sekunder så skyter det en diger varkjeft opp og tar agnfisken, men den tok den på midten hvor det ikke er noen kroker, så jeg må dra den forsiktig ut av kjeften på den og samtidig ikke feilkroke den.

Justerer litt på agnfisken og senker den ned på ny. Nå er det i alle fall ingen tvil at jeg fisker på en piggvar - den tar på direkten nok en gang. Kuleste huggene ever!

Fisken viser seg å være i ganske rå kondisjon, kort og butt.

Foto: Andreas Næristorp

 

Kun 41cm

 

Foto: Karl Johan Sæth

 

 

..og vekta var 1480g.

 

Resten av kvelden finner vi ingen flere piggvar, men vi ser litt ymse forskjellige arter men ingenting vil bite. Fisker faktisk på en skrubbe jeg etter hvert får som veies til 860g og er grisetykk. Øyemålet sa typ 650g, så det var greit å gi den en runde på vekta. Min nest største skrubbe noensinne.

Nå virker det som om fisket dabber av mer og mer, fordi så og si all byttefisk har forsvunnet fra grunna og vanntemperaturen har stupt den siste uka. Vi får se hva som skjer, piggvar er fremdeles litt lotto her hos oss på tross av kodeknekkingen. Vi vet hvor vi finner dem, spørsmålet er om de ligger grunt nok til at vi kan fiske på dem, samt om vi klarer å time det perfekt så vi faktisk finner dem. Det er litt "Rett sted til rett tid på rett plass" fiske i Oslofjorden dette her.