lørdag 12. mai 2018

Resten av lakesesongen oppsummert

18.01.2018:

Solotur til Glomma. Fisket noen timer etter jobb fra land, ble skremt til døde av to bevere mer eller mindre hele kvelden. Fine forhold, mildt, lett snø i lufta.

Oppsummert: 0 napp og 0 fisk.

19.01.2018:

Ny tur til Glomma, denne gangen var andre siden av elva, sammen med Karl Johan. Det hadde kommet syke mengder snø, så det ble en rimelig tung tur ned til dagens fiskeplass. For sikkerhetsskyld hadde vi sett oss ut den mest utilgjengelige plassen i hele Glomma-systemet. Kom frem, svett og lettere irritabel.

Oppsummert: 0 napp og 0 fisk. KJS fikk en 200-grammer.

20.01.2018:

Ny plass - nye muligheter. Denne gangen på isen. Jonas, Karl Johan og jeg tok en tur til en antatt heftig fet bra plass i Glomma. Plassen var bra den, kort å gå og greier. Fine lakeforhold denne kvelden, med tett snøvær, gradestokken rundt 0 grader og null vind.

Det runna og beit mer eller mindre hele kvelden, men det var umulig å nesten kroke noe som helst. Mista en antatt 3-kilos kort tid etter kroking, resten som kom opp var ræl.

Oppsummert: 18 napp, 4 fisk. Alle små.

21.01.2018:

Ny tur til samme plass, denne gangen med Jonas, Marius og Karl Johan. Satte ut stengene i hullene fra kvelden før, av ren latskap. Helt andre forhold denne kvelden kontra kvelden før. Klart vær, kaldere og vindstille.

Nappet sporadisk hele kvelden og vi fikk en del fisk, men ingenting av interesse. Karl Johan klarte kunststykke å feilkroke en 2+ lake i brystfinna, som vi slapp ut direkte.

Oppsummert: 4 napp, 4 fisk. Alle små.

26.01.2018:

Denne kvelden var Jonas og jeg på tur igjen med forhåpninger om storlake. Fine forhold, overskyet, mildt og nesten vindstille. Den lille vinden som var gjorde at vi frøs mer eller mindre hele kvelden.

Skjedde ikke rare greiene denne dagen heller. Fikk en liten tass.

Oppsummert: 1 napp, 1 fisk. Liten.

01.02.2018:

Bytte av elv denne gangen. Karl Johan og jeg måtte se om det var mulig å knipe en stor fisk i siste liten. Veldig rare forhold, vanligvis skal det være masse strøm og rimelig hektisk å fiske her, men det var greie nok forhold for å knipe noen laker. Kastet to stenger på grunna og satt meg ned i snøen. Nappa veldig sporadisk hele kvelden, men vi fikk i det minste noen fisk denne gangen. Ingenting over kiloen.

Oppsummert: 6 napp, 4 fisk på land. Alle små.

Burde strengt tatt ha gitt meg etter den første turen, hvor jeg også fikk en stor fisk. Men man lærer aldri, og mye vil alltid ha mer av en eller annen grunn..

tirsdag 8. mai 2018

Årets første bra fisk (Stor lake)

11.01.2018

Etter at jeg fikk operert ut visdomstanna fra helvete følte jeg at formen var sådær, selv over en uke etterpå. Men Andreas ringte og var gira på å fiske lake. Det samme var Jonas og Morten, så det lå an til å bli et mini-xcpert treff ute på Glomma isen denne torsdagen.

Selv var jeg ikke spesielt gira på tur, men etter å ha proppet i meg nært ulovlige mengder smertestillende ble jeg overtalt til å bli med allikevel. Utstyret var jo allerede ferdig rigget, så det eneste jeg trengte var å ta ut agn fra fryseren, Morten parkerte hos meg og Andreas plukka oss opp. Jonas var allerede på plass når vi kom, så etter vassing i en del snø kom vi oss ut på isen.

Med fire personer på isen fikk vi dekket mer eller mindre alle "hete" områder med stenger i alle retninger, så etter at alt var satt ut var det bare å sette seg ned i stolen og drikke kaffe. Jeg satt med dunkeren, uten at det noen sinne kommer til å levere bra fisk...

Morten på sin side har aldri fått lake før, så når det runna på en av hans stenger gav vi kjappe instruksjoner og hjalp til med å berge fisken. Jaggu fikk han ikke ny art for kvelden, en lake på 1110g. Grei start.

Fisket var uten tvil seigt, Andreas fikk et par småfisk, vi hadde noen smågjedder som klipte fortommene våre og alt var som normalt.

Ut av det blå lyser den ene nappvarsleren min, men jeg hører ikke at det piper. Så jeg og Morten tar oss en liten gåtur mot stengene mine, og sjekker hva som foregår. Kommer bort til stanga jeg tror det napper på, der skjer det ingenting. Samtidig som jeg sjekker den, kommer det tre veeeldig nølende pip på stanga som står 30 meter lenger bort, så vi tusler dit. Joda, har skjer det et eller annet..

Lar bare stanga ligge på isen mens jeg følger nøye med på sena og jeg ser det er bevegelser i den - men ingenting mer skjer. Da er det 2 ting å gjøre, enten la den være og risikere at fisken sluker agnet, eller prøve å gjøre et tilslag for å unngå akkurat det. Jeg sveiver meg ned til fisken og gir mothugg, og der svarer det hardt og brutalt!

Fisken er alt annet enn samarbeidsvillig, og etter flere korte utras kommer Andreas og Jonas bort med avkrokningsmatte og veieutstyr, før vi får landet den og det er liten tvil om at den runder 4 kilos merket.

Foto: Morten Mølster

Velkondisjonert fisk på 4300g!

Foto: Morten Mølster

76cm viste tommestokken.

..og med den ene fisken var egentlig hele vintersesongen reddet. Det skal bare én eneste fisk til før man er fornøyd, og 4-kilos laker vokser ikke akkurat på trær i Norge i disse tider.

Har også laget en film fra denne turen, den kan du se her:


fredag 4. mai 2018

Årets første fisketur i 2018

01.01.2018

Tradisjon tro, skal man alltid fiske første januar. Og i år var ingen unntak. Jeg fikk dratt med meg Roger ut fra vinterdvalen for litt abborfiske.

Værmeldingene var alt annet enn lovende, med varierende vær som stort sett vekslet hele dagen mellom blå himmel, skyer og pissregn. Ikke akkurat optimalt for abborfiske.

Vi fisket på en kjent sjø, men på en plass som ingen av oss tidligere hadde testet. Det var ingen hull der, og det er jo "lovende" sånn i utgangspunktet.

Etter å ha kommet på plass, fått uti stenger, satt vi oss ned og lekte med balansene og det tok ikke veldig mange timene før Roger melder om fisk, så jeg hjelper han med å lande den. Endelig ble en forbannelse for han brutt - omsider bikka han kiloen på abbor!

Det er alltid like artig å være med på slike milepæler, jeg husker selv når jeg fikk min første kilosabbor veldig godt, og det virker som akkurat den fisken kan være evig langt unna noenganger.

Foto: Andreas Næristorp

Roger sin første kilos abbor, 1160g med pur glede.

Utover dagen klarnet været litt opp, og det nappa litt her og der, men det ble ingen flere kilosabborer. Jeg fikk en åtte-hektos, og mista en antatt kilo+ fisk i hullet på balanse.

Foto: Roger Johnsen

En overeksponert åtte-hektos.

tirsdag 1. mai 2018

Liten ørret spiser stor sik (Film)

Vi har hatt en klubbtur i våres, med SFK X-CPERT. Target var stor ørret på isen, harr og sik, og over 5 dager ble det noen fine fisk og en del videomateriale å gå igjennom. Har såvidt startet, og det eneste hugget jeg fikk filmet med WaterWolf var dette hvor en halvkilos ørret tar agn-siken under isen.

Ta gjerne en titt :-)


tirsdag 17. april 2018

Siste fisketur i 2017

25.12.2017

Årets siste fisketur var det på tide å teste laka. Med på turen var Jonas, Jon og jeg. Vi visste vel egentlig at det var litt tidlig for å finne de store gytelakene, men vi gjorde et forsøk allikevel. Greit å få litt luft etter mye ribbe og julemat var det uansett.

Isen var brukbar, så vi satt ut noen meitestenger i mørket og tok livet generelt med ro. I løpet av passet runnet det litt sporadisk, men det skjedde ikke stort. Jon fikk en liten maggott, før det på slutten av kvelden runna bedre på en av Jonas sine stenger som han akkurat hadde flyttet på.

Foto: Andreas Næristorp

Lake på 2,7kg.



Har laget en film fra denne turen, som du kan se her:



..og med det starter vi snart på 2018 sesongen :-)

mandag 16. april 2018

Sesongens andre ismeitetur (Høst 2017)

25.11.2017

Helga etter var det meldt strøkent vær, så vi måtte gi det et forsøk etter gjedda. Jon kom på besøk og var gira på å fiske gjedde og.
Vi satt oss i nesten samme område som forrige tur, men vekslet litt på stengene for å se om vi fant et mønster på hvor de kunne være.

Foto: Andreas Næristorp

Oppsettet jeg kjører med til ismeite etter stor fisk. Lawson Heavy 135cm, Ambassedeur 7000i C3 med 0,48 Sufix mono. American Fishing wire, og kroker fra Owner i varierende størrelser.



Kort oppsummert så skjedde det nesten ingen verdens ting før helt utpå ettermiddagen, rett før sola gikk ned. Da runna det på en av mine stenger som stod over dypt vann, og etter en kort fight dukket det opp en liten tjukkas i hullet.

Foto: Jon Kolstad

Dette ble dagens eneste fisk. 4300g/81cm.


Har laget en film fra denne dagen, som du kan se her:


lørdag 14. april 2018

Sesongen første ismeitetur (Høst 2017)

19.11.17

Det er ikke ofte vi kan ismeite gjedde allerede i november, så etter å ha undersøkt en sjø en ukes tid, viste det seg at isen plutselig hadde blitt gangbar. 8-9cm stålis er mer enn nok, selv for meg :)

Morten og Jonas i klubben var gira på å teste, så vi møttes grytidlig på morningen før sola hadde stått opp. Vi tok det pent til dagens plass og boret hele veien dit, bare for å være på den sikre siden uansett.

Vi fikk etterhvert plassert ut alle stengene våre og satt oss ned i stolen og drakk kaffe og nøt sola. I 12-slaget runnet det på en av mine stenger, og fisken hadde ikke tenkt å gi meg en enkel jobb med å få tatt en titt på den. Fighten var mildt sagt drøy, men den kom etterhvert opp på matta for en liten veie og fotosession.

Foto: Morten Mølster

Gjedde på 8980g / 108cm

Foto: Morten Mølster

Gjedde settes alltid tilbake uansett størrelse.

Foto: Andreas Næristorp

Strøkne fisker...

Videre utover dagen skjedde det ikke kjempemye. Jeg fikk en 4-kilos og Jonas fikk en 3-kilos akkurat når vi skulle sveive opp stengene for dagen. Uansett en fin debut på isfiskesesongen og en strøken gjedde. Ismeite gjedde er og blir utrolig morsomt!

Har også laget en film fra denne turen, som du kan se her:


onsdag 28. februar 2018

Vading i møkkete vann

26.10.2017

Fortsetter med oppsummeringen av høstens turer, og denne turen her holdt på å rett åt skogen. Ole-Håkon, Karl Johan og jeg skulle teste en av de nye plassene vi har funnet med fokus på piggvar.

Etter lange perioder med mye regn og vind håpet vi at sikten hadde bedret seg såpass mye at det gikk an å se noe på grunna igjen. Det var relativt vindstille, men det var store dønninger rett inn der vi skulle vade, så sikten var elendig. Faktisk så elendig at det var umulig å se noe fisk på bunn dypere enn 30cm.

Det stoppet dog ikke Karl Johan fra å plutselig ramle over en svær piggvar på ekstremt grunt vann. Jeg skrudde av lyset mitt og stilte meg på siden av han for å kunne assistere, da det var umulig å se fisken gjennom hans eget vindu. Morsom greie når jeg står 1 meter unna og sekunderer, "litt fram, litt opp" og bang! Fisken smalt til og satt godt kroket. Jeg lurka den inn i håven og masse jubling og high fives ble delt ut. Omsider fikk Karl Johan en fortjent piggvar som gruste persen hans.

Foto: Andreas Næristorp

Piggvar på 3870g/60cm og ny pers på Karl Johan!

mandag 26. februar 2018

Tungeguiding

18.10.2017

Lars var på jobb i Oslo-området, så han lurte på om jeg kunne guide han til noen nye arter. Forholdene for å vade så kjempefine ut, så vi bestemte oss for å teste et par kule plasser vi har som alltid leverer tunger og noen ganger slettvar.

Uka før hadde det blåst noe sinnsykt, så det var veldig mye nedfall fra trær o.l. så mye av sanden på plassene våre var dekket med løv og forskjellige ting, som gjorde det litt mer krevende.

Vi tuslet en runde og helt inntil et fjell finner jeg en enorm slettvar. Den er lett over 3kg! Dessverre får en nesten si, så holdt jeg på å tråkke på den, som jeg gjør med alle store slettvar jeg finner. Den ville absolutt ikke være med å leke, og etter å ha fisket på den i mellom 30 og 40 minutter får den nok av meg og svømmer utover mot dypet...Kjipt - men jeg regnet egentlig med det fra sekundet jeg startet å fiske på den.

Vi snur og tusler mot plassen vi startet på, og nå har det omsider blitt liv i tungene. Det er raskt 4-5 tunger å se, men alle ligger rimelig knotete til. Jeg får løftet opp en tangklase med stangtuppen så Lars kan fiske på en som ligger med huet inn mot en stein. Etter en del lurking så tar denne, og jeg kan håve ny art for Lars.

Foto: Andreas Næristorp

En fin fisk på 900g og arts-debut på Lars.


Resten av kvelden finner vi masse tunger og et par slettvar. Den ene fisker jeg på lenge, en fisk godt over 2kg, men den vil ikke ta. Lars finner en kilos fisk som heller ikke vil ta.

torsdag 22. februar 2018

Art nummer 120

07.10.2017

Etter at gutta i SFK-Galskap fikk spisshalet kutling, ble vi gira på å prøve dette sjøl. Etter litt fundering av hvor vi kunne prøve endte Jonas og jeg opp med en slags plan.

Å fiske mikrofisk fra båt på 20m+ dyp er ikke akkurat noe vi har drevet mye med, men vi skulle gi det et forsøk. Vi sjøsatte båten til Jonas, fylt til randen med utstyr og tøffet ut til plassen jeg hadde punktet på sjøkartet.

En kort kjøretur på vannet senere var vi på plassen, slapp ankeret og fikk kjapt feste i den myke søla på bunnen.

Foto: Andreas Næristorp


Medium trua på at prosjektet faktisk kom til å levere slapp vi ned to stenger hver med 3 kroks slep, krokstørrelse #16 agnet med små baller med reke.

Det tok 5 minutter før det nappet hos meg, og opp kom en sortkuling. På dette dypet? Det skjedde ikke bare en gang denne turen, vi fikk faktisk 12 sortkutlinger og et par sandkutlinger.

Planen var å sveive opp hvert kvarter for å sjekke agn, men etter å ha gjort det et par ganger fant jeg ut at det ikke var noe poeng. Taklene fisket bra, så jeg lot dem ligge så lenge jeg kunne.

Jonas på sin side hadde et bra napp etter 5-10 minutters fiske. Han meldte om grei tyngde og når fisken kom opp stod jeg klar med håven. "Det er bare en gapeflyndre" sier jeg, før den vrenger magen og på kroken henger det en spisshala kutling. Suksess!

De neste par timene får vi noen små sandflyndrer, kutlinger, en hvitting, en øyepål. Det er ikke før vi skifter plass at det napper fint hos meg etter et kvarters tid. Jeg sveiver opp og har faktisk småtrua på at det er riktig art, og jaggu er det ikke det. Art nummer 120 på stang i Norge ble en spisshala kutling.

Foto: Jonas Botilsrud

6,2g spisshalet kutling.


Etter dette siger det inn et enormt flak med makrell, så vi blir stående og lempe makrell en times tid før vi stikker på land igjen.

Morsomt når tullete prosjekter gir suksess!

PS: Har også laget en film fra denne turen og den kan du se her:



tirsdag 20. februar 2018

To nye piggvarturer

22+23.09.2017


22.09:

Karl Johan og jeg bestemte oss for å ta en kjapp kveldstur med vindu og vadere, for å sjekke ut noen plasser vi knapt har vært på tidligere. Det begynner å bli høst, så vi hadde håp om litt mer piggvar og slettvar inne på grunnene.

Vi startet som vanlig med å gå et par kule plasser, før vi måtte stable oss videre til noen smale sandrenner hvor det av og til ligger varer. Når vi kom til den første av disse lå det tunger stablet seriøst overalt på denne plassen. Jeg tror vi telte 6 eller 8 tunger over kiloen akkurat der, og når vi gikk til neste sandrenne lå det plutselig en fin piggvar helt åpent. Karl Johan fant denne, og det tok ikke lang tid før denne hugg og jeg håvet den. En fin fisk.


Foto: Andreas Næristorp

Piggvar på 1690g.
23.09:

Ny dag, ny plass og nye muligheter. Vi har funnet flere plasser med stort potensiale for piggvar, og denne kvelden var det Karl Johan, Ole-Håkon og jeg som skulle sjekke den ene plassen. På det første stoppet fant jeg en piggvar ganske raskt, men den var så liten at jeg ikke fisket på den. Den neste plassen derimot, gikk det lang tid før vi fant noe som helst av interesse. Det pilte skrubber og sjøørreter i alle retninger, men ingen piggvar å se - før jeg gikk helt til enden av en sandbar. Her fant jeg en liten tass som jeg lot Ole-Håkon fiske på. Han fikk den, en 6-7 hektos fisk som jeg ikke har bilder av.

På vei tilbake på andre siden av sandbaren fant jeg en brukbar middags-piggvar som etter litt overtaling tok ansjosen relativt kjapt.

Foto: Karl Johan Sæth

Piggvar på 1040g.

søndag 18. februar 2018

Piggvarbonanza!

16.09.2017

Du vet de dagene hvor du skal på fisketur og magefølelsen sier at absolutt alt stemmer? Dette var en av de dagene. Det er ikke mange ganger i løpet av et år eller en sesong hvor det kribler i magen, fordi du har grisetrua og er helt sikkert på at noe stort kommer til å skje.

For de av dere som har lest bloggen min i noen år, så har jeg hatt mine ups and downs med piggvar når det kommer til vindusfiske, ved å miste et absolutt monster for 3 år siden, til å omsider få hull på byllen med en fisk på 3,7 kg året etter, og deretter en del sporadiske piggvarer mellom 1 og 3 kilo.

For noen år siden fant vi et strekke som er åpenbart piggvarhimmelen, men det er ikke alltid vi faktisk får fisket der, ei heller at fisken faktisk er på denne plassen.
Men, denne septemberkvelden i fjor høst var Jonas og jeg på tur med enorme forhåpninger til hva kvelden ville bringe. Jonas som har hatt pers på piggvar på rett over 4 hekto i et par år hadde et mål, og det målet var å perse.

Selv tenker jeg aldri på å perse når jeg skal på tur, og har aldri trua. Med årene har jeg heldigvis lært meg å ikke ha store forhåpninger til resultater etter fisketur, men heller å ha trua på at det jeg selv driver med kan gi resultater i form av stor fisk, ved å time tid og sted og i tillegg presentere agn eller hva enn man fisker med på riktig måte i forhold til hva du fisker etter.

Vel fremme på plassen tok vi oss en tur til vannet for å se om det var god sikt, noe det var, så vi rigget på oss vadere i en vei og startet å gå. Det var ikke bare god sikt, men vannet var lavt og det var ikke noe bølger eller vind.

Ikke før jeg hadde fått sagt "vær obs på hvor du setter føttene her, de kan være hvor som helst!" til Jonas så fant vi en piggvar.

Jeg lot Jonas fiske på den siden den var over persen hans, men den ville ikke ha noe og seig etterhvert utover mot dypet. Ikke noe å gjøre med det, bare å traske på videre. Vi finkjemmet et område vi ikke har sett på så mye tidligere for fisk, men det var ikke veldig mye spennende å se. Ikke før vi kom til et område hvor jeg har fisket på en stor piggvar tidligere, og startet å gå vekk fra område så ser jeg noe i kanten på vinduet i sidesynet. Tar en ekstra titt og konstaterer at det er en skrubbe som ligger nedgravd. Flytter vinduet litt mot venstre og ser at det faktisk er en skrubbe, som har gravd seg ned oppå en piggvar, og den er svær! Får totalt fiskeskjelven, setter på en agnfisk på takkelet mitt, dimmer ned lykta og starter å jigge agnfisken foran piggvaren. Skrubba har nå forsvunnet og vil ikke skape noen potensielle problemer med å skremme vekk piggvaren.

Jigger og jigger, ingenting skjer. Rigger om agnfisken på nytt for å gi den en annen men litt mer irriterende og overraskende gange for fisken som ligger helt urørlig nede i sanda. Bare hodet er synlig, og det er ikke alltid de er på jakt etter mat når de ligger nedgravd på den måten - slik som denne gjør.

Har ingen begrepet om hvor stor den faktisk er, da bare hodet synes, men tipper at den er mellom 3 og 5kg en plass. Jonas står nå bak meg og ser det jeg ser, klar med håven. Har lite trua på at den faktisk kommer til å ta, men så skjer det som ofte skjer når en fisker på disse varene, er at ut av intet så løfter den seg opp og suger i seg agnfisken i et hinsides smell. Jeg skvetter som pokker og kliner til i et hardt mothugg. Fisken rigger seg ikke en millimeter i tilslaget så vi skjønner at her er det stor fisk på gang. Det tar faktisk en stund før jeg får løftet den opp fra bunn, den fyker fram og tilbake foran oss på kort avstand og tar en del sene fra steinhard brems. Det første minuttet er det umulig å i det hele tatt tenke på å prøve å håve fisken så vi tar det pent og lar den rase fra seg.

Når Jonas først får en mulighet til å faktisk håve fisken, så passer (!) fisken nesten ikke i håven! Det blir et håpløst forsøk på å prøve å lirke den opp i håven men det går til slutt og jeg kan virkelig juble der vi står med vann til oppunder armene. Så er det bare å komme seg på land for å få veid fisken og ta noen bilder. På vei inn sier jeg akkurat det samme til Jonas som jeg sa i det vi entret vannet, vær obs på at HER kan det ligge flere fisk.

Hadde vel nesten ikke fått snakket ferdig før jeg på lang avstand ser en pen piggvar ligge helt åpent, og tydelig ute på jakt. Lar Jonas fiske på denne fisken og den tar tvert. Siden vi ikke har en håv tilgjengelig, og jeg ikke vil prøve å håve den med risikoen ved å miste fisken som allerede ligger i håven får vi berget den allikevel.

Begge ler og flirer og rusler innover mot land, og vel på land får vi konstatert at begge har perset. Og vi har ikke fisket i mer enn 30 minutter!

Foto: Andreas Næristorp

Jonas med ny pers - 1940g.

Foto: Jonas Botilsrud

Min nye pers - 5200g/61cm!

Vi blir sittende på land en stund og bare le av hele opplevelsen, med så lite tid i vannet og med det resultatet er det ikke gjøre enn å ta det med ro, ikke stresse og bare nyte det som akkurat har skjedd. En halvtime etterpå så kommer vi oss omsider ut i vannet igjen, og denne gangen vader vi over det samme området vi fant en del fisk for å se om flere har kommet inn eller gravd seg ut, men vi finner ikke noe spennende. Så vi bestemmer oss for å vade et av de dypere partiene for å se om noen ligger i brekket ut mot dypere vann, men alt vi finner er et par store tunger som egentlig er relativt uinteressant denne kvelden.

Vel tilbake igjen har vi fått en ny tidevannsyklus som alltid er bra, vannet er på vei ut igjen, så det har blitt veldig grunt vann der vi gikk tidligere på kvelden så vi tar samme runden en gang til, og vader enda grunnere enn forrige gang. Først så finner jeg to piggvarer på +- 1 kilo, men ingen av disse vil leke. Så jeg stabler meg ned i en dypere renne, og går rett opp på grunt vann igjen derfra og HELT åpent ligger det nok en kjempe piggvar!

Jeg får umiddelbart skjelven, og ber Jonas komme og se. Setter på en ny agnfisk, slipper den ned mot piggvaren og før den når bunn har den løfta seg fra bunn og starter å jage agnfisken jeg akkurat slapp ned. Hva er det som skjeeer?! Får posisjonert agnfisken helt riktig i forhold til der den prøver å spise den og slipper den mer eller mindre rett inn i kjeften på piggvaren som dundrer til den, mothugget sitter som det skal og nok en fight på grunt vann er i gang. Denne er ikke på langt nær så gal som den første fisken jeg fikk denne kvelden og sklir rett inn i håven.

Ingen av oss skjønner hva som faktisk skjer, så vi stikker på land for å veie og måle denne fisken også. Hadde jeg ikke fått den første fisken hadde denne vært pers med grei margin denne også.

Foto: Jonas Botilsrud

Piggvar - 4070g/53cm!

Etter dette er det egentlig bare å reise hjem. Det er 3 timer siden vi gikk ut i vannet, men vi har maks fisket effektivt i halvannen time. Vinden har nå begynt å dra på - som den skulle i følge værmeldingen, så mens vi tar bilder av den siste piggvaren har det begynt å bli en del bølger som møkker opp vannet. I bilen på vei hjem skjønner ingen av oss hva som faktisk skjedde, storfornøyde med turen og på vei hjem, sovner jeg lykkelig med et smil.

Digg med de turene hvor alt klaffer, du har trua på forholdene og at fisken faktisk stiller opp. Det hender ofte at vi finner stor piggvar, men det er heller sjeldent at de faktisk gidder å ta agnfisken vi serverer dem...

tirsdag 6. februar 2018

Ny vadetur etter piggvar

02.09.2017

Det ble mye vading i høst, og i september satte vi virkelig inn støtet på jakt etter piggvaren igjen. Karl Johan og jeg var på tur til en plass vi har fisket en håndfull ganger tidligere, som bruker å levere piggvar.

Kvelden  var strøken, med null vind, lavt vann og trua på plass.
Etter å ha gått noen runder uten å finne noe som helst, begynte plutselig piggvarene å dukke opp. Først ut var Karl Johan til å fiske på en som ikke ville spise noe som helst, deretter fant jeg en mikro piggvar som jeg lot ligge før Karl Johan fant en som tok momentant.

Foto: Andreas Næristorp

Finfin piggvar.


Etter dette fant jeg en kilo+ fisk som også nektet å spise, før vi bestemte oss for en liten transportrunde til en annen strand. Her fant jeg bare en haug med små tunger fra 3-400g som jeg lot være. Så dog en skrubbe som så enorm ut i vinduet. Slapp ned ansjosen på piggvar takkelet, og den tok tvert. Den var dog ganske tynn, så den var ikke så tung som jeg håpet.

Foto: Karl Johan Sæth

Skrubbe på 820g/41cm.


Etter dette fant vi ikke noe spennende, så da reiste vi like gjerne hjem.

lørdag 3. februar 2018

Stor lake fra Glomma (Film)

For noen uker siden hadde vi årets første tur etter lake i Glomma. Det var generelt tregt fiske, men det endte med et ganske bra resultat til slutt..

Sjekk ut filmen jeg har laget, her:



fredag 2. februar 2018

Høstens første vadetur

01.09.2017

Endelig var det tid for å vade litt igjen. Marius, Karl Johan og meg tok turen til Oslofjorden for å sjekke ut en del plasser vi har vært på mange ganger tidligere. Føret var som forventet - fint og rolig, med relativt OK vannstand.

Vi gravde litt børstemark før vi startet å vade slik at vi kunne forhåpentligvis få med oss en tunge til middag hjem.

Det ble sett bøtter og spann med tunger og jeg fikk et par stykker som begge veide 860g, dog med forskjellig lengde.

Foto: Karl Johan Sæth


Jeg har ikke vært veldig bortskjemt med å hverken se eller få slettvar de siste årene, så det var med stor glede jeg omsider fant en fin slettvar. Det måtte lirkes og lures gaanske lenge før den til slutt ble lei av tullet og dundret til med dødsforakt på ansjosen jeg serverte den.

Foto: Karl Johan Sæth

Fin slettvar på 1440g/44cm.


tirsdag 30. januar 2018

Svalbard 2017

Dette er det tredje året på rad vi reiser til Svalbard for og utforske Isfjorden, på jakt etter sjeldne og sære arter. Det er noe helt spesielt med Svalbard som gjør at vi bare må tilbake år etter år. Etter suksessen vår i fjor var ikke ambisjonene våre noe særlig mindre i år, men som alltid er vi helt avhengige av at været spiller på lag…


Etter å ha fått unna den verste logistikken som innebærer et raskt inn- og utsjekk fra Haugen Pensjonat, handling, middag, litt shopping og rigging av utstyr var vi klare til utror fra småbåthavna i Longyearbyen. Vi sjekket flere forskjellige værmeldinger og alle meldte noe helt forskjellig, så hva slags vær vi kom til å få denne gangen var helt bingo. Første dagen var været relativt fint når vi kjørte mot dagens første fiskeplass. Det tok ikke mer enn et par timer før det blåste liten kuling og vi måtte skrote alle planene vi opprinnelig hadde. Det ble til at vi måtte improvisere hvor vi skulle fiske basert på vindretningen.


Ute i Isfjorden er det mange store grunner, som ligger på dyp fra 100-300 meter, så vi bestemte oss for å fiske av disse systematisk. På mitt aller første nedslipp skjer det overhodet ingenting den første halvtimen. De andre i båten får litt torsk og hyse, som det har blitt veldig mye av der de siste par årene. Mengder med torsk fra 1-5kilo og hyser på 1-2 kilo får seg en tur innom båten, men det er helt dødt hos meg. 

Før jeg tror jeg sitter fast i bunn..

Drift farten var nå ganske høy, så jeg trodde først søkket mitt hadde satt seg fast i leire. Det er noe som ofte skjer du får skrå linevinkel fra båten mot søkket, så jeg holder det stramt en stund. Ingenting skjer, så jeg slipper ut sene for å prøve å løsne det. Når snøret mitt plutselig begynner å fosse av snella skjønner jeg tegninga, jeg har kroket et eller annet digert. Etter en stund får jeg løftet fisken og snudd den, før en latterlig drøy økt begynner. Fisken er bare tung og gjør noen små korte utras innimellom og det er ikke før jeg tror jeg har vunnet kampen at jeg mister balansen i en stor bølge, fisken får slakk i et lite sekund og kutter fortommen min. Det var ingen tvil om at det var en relativt stor håkjerring som hadde tatt agnet mitt på 160 meters dyp. Hele fortommen var flisete og kuttet til kroken var helt rent. Lite å gjøre med det..


Første kveld
Vinden gir seg ikke, så vi bestemmer oss for å ankre opp for natten på samme plass som vi hadde bra fiske på i fjor. Med båten liggende stille på rundt 290 meter, gjør vi oss klare for natten. Noen skal fiske etter steinbit, andre etter blåkveite og noen etter håkjerring. 

Foto: Andreas Næristorp

God stemning ombord på båten.

Foto: Andreas Næristorp



Det skjer absolutt ingenting. Vi har noen snodige napp på den ene stanga jeg står og følger med på, og etter å ha først og sveivet opp en agnfisk og ser det er noen massive bitemerker fra en eller annen steinbit, går det en time til hvor vi har agnet med en 4-kilos torsk, hvor det samme skjer. Den steinbiten må ha vært diger! Den nappet ikke på noen av våre andre stenger med mer saklig takkel til steinbit, så vi får ikke sett hva det var.

Det tar en liten stund før det plutselig tikker og går på håkjerring stanga til Stein. Han fighter fisken halvveis opp før krokfestet løsner, så det er bare å agne om å slippe ned på nytt. 

Det tar ikke mer enn en halvtime før en ny håkjerring plukker opp agnet hans og denne gangen kommer fisken helt opp. Stein sin første håkjerring måles til 295cm lang, 178cm rundt magen og estimeres til 323kg. En hannfisk.


Foto: Andreas Næristorp

Håkjerring. C&R selvfølgelig.

Foto: Andreas Næristorp




Noen timer senere heiser vi ankeret og tester noen nye plasser i området vi var dagen før. Grunntopper fra 150-300 meter. Vi har lange drift, men får ikke noe spennende fisk. Alt som kommer opp er torsk og hyse, og stemningen på båten begynner å bli heller laber. Når vinden kommer tilbake på ettermiddagen søker vi ly i samme fjord som den foregående natten, men på et annet område. De fleste legger seg for å få noen timer på øyet. Denne natta får Karl Johan og Jonas blåkveite, som er nye arter for begge. I tillegg får vi også en kloskate og et par små blåkveiter til. Nå skal man ikke klage over å få blåkveite i noen sammenheng, men fisket var generelt elendig i dette området i år.


Foto: Andreas Næristorp

Jonas med ny art - blåkveite.

Foto: Ole-Håkon Heier

Karl Johan med ny art - blåkveite.

Foto: Andreas Næristorp

Ståle med pers på blåkveite.

Foto: Andreas Næristorp

Stein med en fin kloskate.


Tredje fiskedag – Jackpot!
Med laber stemning i båten flytter vi oss langt på den tredje fiskedagen og finner et nytt interessant område i le av vinden. En ravine som starter på dypt vann og sakte men sikkert blir smalere og smalere jo nærmere land en kommer, med innslag av hardbunn og stein og bratte kanter på hver side.  Båten blir liggende perfekt på første opp dregging.

Vi blir enige om å kjøre litt forskjellige takler, noen med store og andre med små kroker for å se hva som befinner seg i området. Og det tar ikke lang tid før noe skjer…

Marius fisker med stort agn og melder om et heftig napp. Når han kroker fisken slår stanga knute på seg og det er med god grunn. Når fisken kommer opp i overflaten blir det smått kaotisk i noen sekunder, før en diger, illsint flekksteinbit deiser ned på dekk. 15,2 kilo! 


Foto: Andreas Næristorp

Marius med ny art - flekksteinbit på 15,2kg.



Stemningen om bord går fra å være bunn i bøtta til å bli helt elektrisk. Nå fyker det glidebommer og svære mallekroker rundt på dekk og alle bytter til takler med hel agnfisk med håp om å få en stor steinbit..


Steinbit bonanza
Jeg har ikke rukket å slippe ned til bunn før det krokes og landes flekksteinbit hos de andre gutta om bord på båten. Først ut er Stein, som får et par mindre flekksteinbiter på hhv 5,3kg og 6,9kg. Like etterpå får Ole-Håkon og Karl Johan flekksteinbiter nesten samtidig med to fisk på 8,3 og 9,1kg. Ståle kommer etter hvert bak til oss andre med den minste flekksteinbiten jeg har sett, som veier 3,59kg – men det er ny art for han, så vekten spiller ingen rolle.

Foto: Andreas Næristorp

Ståle med ny art - flekksteinbit.

Foto: Andreas Næristorp

Ole-Håkon og Karl Johan med hver sin flekksteinbit.

Foto: Andreas Næristorp

Stein har sikret middagen med to fine flekkiser.


Ole-Håkon med en fin flekksteinbit.



Hos meg napper det fremdeles ikke, så jeg løper for det meste runder og assisterer med å lande og veie fisk. Etter at Karl Johan lander sin andre flekksteinbit for dagen, som veier 11,4kg roer det hele seg ned litt. Nå hadde luktsporene våre gjort jobben sin, og dessverre lokket til seg mengder med hyse og omsider napper det hos meg. Jeg får tre kjappe hyser og perser med en fisk på 3,6kg. Helt greit det, men ikke helt det jeg håpet på.

Foto: Marius Vikene

Det ble tid til et bilde av ny pers på hyse og. 3,6kg.

En time senere ser jeg at en fisk tuller med agnfisken min. Gir den god tid og når den prøver å stikke av med agnet mitt kroker jeg steinhardt og endelig er det noe tungt!

Fisken jobber ganske bra hele veien opp og jeg har ståltrua på at det er en stor flekksteinbit så jeg ber Jonas stå klar med kleppen. Det er ikke før jeg skimter fisken i det klare vannet at hjertet nesten hopper ut av brystkassa. Blåsteinbit! Og den sitter ekstremt dårlig kroka! Jonas får omsider satt kleppen i den og Ole-Håkon kommer løpende til med en klepp til og vi får landet en skikkelig utopisk drømmefisk for meg. Blåsteinbit på 10,6kg og min art nummer 119! Uten tvil en av mine kuleste fisker noensinne - som henger veldig høyt.

Foto: Jonas Botilsrud

Drømmefisk og ny art - blåsteinbit!

Foto: Ole-Håkon Heier

Foto: Jonas Botilsrud

Blåsteinbiten fra andre siden.


Etter dødperioden vi hadde midt på dagen bestemmer vi oss for å slippe ut det vi har igjen av dreggtau slik at vi får fisket av et større område. Vi havner litt over 100 meter lenger inn i undervannsravinen og på ny tar det helt av. Først får jeg en liten flekksteinbit på 6,4kg som raskt får friheten tilbake. Ole-Håkon får også en mindre fisk på veier 5,2kg. Samtidig som jeg tar bilder av fisken til Ole-Håkon ser jeg at det er noe som napper i agnfisken jeg har ute, men jeg lar den holde på, da nappet ser ut som torsk. 


Når jeg tar opp stanga og strammer opp kjenner jeg to harde dunk i stangtuppen så jeg kroker fisken. Ikke gjorde den mye ut av seg, ikke kjentes den spesiell tung ut men når topshoten sklir gjennom stangringene og fisken viser seg er det enda en diger flekksteinbit! Denne sitter godt kroket og blir landet uten store problemer og jeg dobler nesten min 1 år gamle pers. Fisken veier 14,2kg og er 109cm lang. To drømmefisker på samme dag, er det mulig?


Foto: Jonas Botilsrud

Pers på flekksteinbit - 14,2kg.




Foto: Marius Vikene

Marius sin art nummer 100 i Norge - Uer.

Etterhvert blir vi "mette" på steinbitene og vi vil ikke fiske tom en så heftig plass, så vi bestemmer oss for å reise derfra. Vinden har roet seg såpass at det lar seg gjøre å kjøre lenger utover i fjorden, så vi bestemmer oss for å gjøre det. 

Håkjerring 
Etter å ha studert sjøkart en liten stund, blir vi enige om hvor vi skal dregge den siste natta. Jeg finner en lang undervannsrygg som strekker seg fra 100 til 200 meter, med en bratt kant på den ene siden, så vi dregger på motsatt side og svinger båten rett ut på kanten av ryggen. Vi blir liggende helt perfekt når tauet strammer seg, men alle er så trøtte at vi sovner alle sammen. Noen timer senere ramler folk ut på dekk og bestemmer seg for å fiske håkjerring. 

Jeg sover fremdeles tungt og det er ikke før jeg hører det skriker i knarren på håkjerringstanga til Marius at jeg våkner. Noen minutter etter at jeg kommer meg ut sveiver Marius på ei håkjerring. Det viser seg at Ole-Håkon allerede har fått håkjerring, og ikke bare er det den største vi har fått på Svalbard med sine 335cm i lengde og 198cm magemål, med en estimert vekt på 454kg men det er også ny art for han. Og kort tid etter står nå Marius og kjører håkjerring, som vi også lander, måler og slipper tilbake. 

Foto: Ole-Håkon Heier

Ny art for Ole-Håkon - håkjerring på 454kg.



Fisken til Marius var 3 meter lang og 135cm rundt buken som gir en vekt på 249kg. To håkjerringer før frokost er ikke dagligdags. 

Foto: Andreas Næristorp

Jonas sikrer håkjerringa til Marius.

Foto: Andreas Næristorp




Ti minutter senere treffer agnet til Jonas bunn, og det tar nøyaktig 11 minutter før det napper. Denne fisken er ikke like stor, men landes etter kort tid og vekten blir estimert til 164kg.

Foto: Andreas Næristorp

Foto: Andreas Næristorp

Foto: Andreas Næristorp


Med så hyppig aktivitet under oss bestemmer jeg meg for å fiske en halvtime før vi skal flytte oss. Det tar ikke mer enn 7 minutter før det drar av garde på selstykket jeg fisket med. Seletøyet spennes på og jeg sveiver på en ny håkjerring. Denne var ikke spesielt snill, og ville ikke annet enn å rulle, stikke av gårde med masse sene og være bråkete. 20 minutter senere får vi også sikret denne fisken, og jeg øker min pers på håkjerring med drøye 50 kilo. En skikkelig lys og velkondisjonert håkjerring blir estimert til 342kg før den svømmer rolig av garde mot dypet igjen.
Fire håkjerringer før frokost har jeg aldri hørt om tidligere, og jeg er sikker på at vi kunne fått flere om vi hadde prøvd.

Foto: Andreas Næristorp

Håkjerring agn. Sel.

Foto: Karl Johan Sæth

Ny pers på håkjerring for min del, 342kg.



Ankeret blir så flyttet inn på relativt grunt vann, like over 100 meters dyp. Målet er kloskate, gapeflyndre og småfisk. Jeg og Jonas får hver vår kloskate, men også her er det flekksteinbit. Marius feilkroker en relativt stor etter et kvarters fiske, og Karl Johan får en på 11,2kg. Ingen tvil om at vi fant et produktivt område på denne arten i år. Jonas får også omsider sin første flekksteinbit, en sinna fisk på riktig side av 10-tallet.

Foto: Andreas Næristorp


Foto: Andreas Næristorp

Jonas med en stor kloskate.

Foto: Andreas Næristorp

Karl Johan med ny pers på flekksteinbit.


Plassen blir fisket noen få timer før vi setter kursen tilbake til Longyearbyen. Her avslutter vi med litt pillefiske etter glattulke, men alt vi får er mikro torsk og mikro hyse.


Svalbard er og blir et spesielt sted. Ikke bare er det fantastisk og fascinerende å rusle rundt i Longyearbyen, men det å bedrive havfiske på plasser ingen andre har fisket før er spesielt i seg selv. I år traff vi virkelig bra på noen av de nye plassene vi prøvde på, men jeg tror vi så vidt har sett det virkelige potensialet for hva som finnes der oppe. Er du heldig med værmeldingene og kan fiske akkurat der du vil, både med store og små kroker kan du komme over noen sjeldne og spesielle fisk. En ting er sikkert – jeg skal tilbake, og jeg gleder meg allerede!


Foto: Andreas Næristorp / Selvutløser

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com