Piggvarbonanza!

16.09.2017

Du vet de dagene hvor du skal på fisketur og magefølelsen sier at absolutt alt stemmer? Dette var en av de dagene. Det er ikke mange ganger i løpet av et år eller en sesong hvor det kribler i magen, fordi du har grisetrua og er helt sikkert på at noe stort kommer til å skje.

For de av dere som har lest bloggen min i noen år, så har jeg hatt mine ups and downs med piggvar når det kommer til vindusfiske, ved å miste et absolutt monster for 3 år siden, til å omsider få hull på byllen med en fisk på 3,7 kg året etter, og deretter en del sporadiske piggvarer mellom 1 og 3 kilo.

For noen år siden fant vi et strekke som er åpenbart piggvarhimmelen, men det er ikke alltid vi faktisk får fisket der, ei heller at fisken faktisk er på denne plassen.
Men, denne septemberkvelden i fjor høst var Jonas og jeg på tur med enorme forhåpninger til hva kvelden ville bringe. Jonas som har hatt pers på piggvar på rett over 4 hekto i et par år hadde et mål, og det målet var å perse.

Selv tenker jeg aldri på å perse når jeg skal på tur, og har aldri trua. Med årene har jeg heldigvis lært meg å ikke ha store forhåpninger til resultater etter fisketur, men heller å ha trua på at det jeg selv driver med kan gi resultater i form av stor fisk, ved å time tid og sted og i tillegg presentere agn eller hva enn man fisker med på riktig måte i forhold til hva du fisker etter.

Vel fremme på plassen tok vi oss en tur til vannet for å se om det var god sikt, noe det var, så vi rigget på oss vadere i en vei og startet å gå. Det var ikke bare god sikt, men vannet var lavt og det var ikke noe bølger eller vind.

Ikke før jeg hadde fått sagt "vær obs på hvor du setter føttene her, de kan være hvor som helst!" til Jonas så fant vi en piggvar.

Jeg lot Jonas fiske på den siden den var over persen hans, men den ville ikke ha noe og seig etterhvert utover mot dypet. Ikke noe å gjøre med det, bare å traske på videre. Vi finkjemmet et område vi ikke har sett på så mye tidligere for fisk, men det var ikke veldig mye spennende å se. Ikke før vi kom til et område hvor jeg har fisket på en stor piggvar tidligere, og startet å gå vekk fra område så ser jeg noe i kanten på vinduet i sidesynet. Tar en ekstra titt og konstaterer at det er en skrubbe som ligger nedgravd. Flytter vinduet litt mot venstre og ser at det faktisk er en skrubbe, som har gravd seg ned oppå en piggvar, og den er svær! Får totalt fiskeskjelven, setter på en agnfisk på takkelet mitt, dimmer ned lykta og starter å jigge agnfisken foran piggvaren. Skrubba har nå forsvunnet og vil ikke skape noen potensielle problemer med å skremme vekk piggvaren.

Jigger og jigger, ingenting skjer. Rigger om agnfisken på nytt for å gi den en annen men litt mer irriterende og overraskende gange for fisken som ligger helt urørlig nede i sanda. Bare hodet er synlig, og det er ikke alltid de er på jakt etter mat når de ligger nedgravd på den måten - slik som denne gjør.

Har ingen begrepet om hvor stor den faktisk er, da bare hodet synes, men tipper at den er mellom 3 og 5kg en plass. Jonas står nå bak meg og ser det jeg ser, klar med håven. Har lite trua på at den faktisk kommer til å ta, men så skjer det som ofte skjer når en fisker på disse varene, er at ut av intet så løfter den seg opp og suger i seg agnfisken i et hinsides smell. Jeg skvetter som pokker og kliner til i et hardt mothugg. Fisken rigger seg ikke en millimeter i tilslaget så vi skjønner at her er det stor fisk på gang. Det tar faktisk en stund før jeg får løftet den opp fra bunn, den fyker fram og tilbake foran oss på kort avstand og tar en del sene fra steinhard brems. Det første minuttet er det umulig å i det hele tatt tenke på å prøve å håve fisken så vi tar det pent og lar den rase fra seg.

Når Jonas først får en mulighet til å faktisk håve fisken, så passer (!) fisken nesten ikke i håven! Det blir et håpløst forsøk på å prøve å lirke den opp i håven men det går til slutt og jeg kan virkelig juble der vi står med vann til oppunder armene. Så er det bare å komme seg på land for å få veid fisken og ta noen bilder. På vei inn sier jeg akkurat det samme til Jonas som jeg sa i det vi entret vannet, vær obs på at HER kan det ligge flere fisk.

Hadde vel nesten ikke fått snakket ferdig før jeg på lang avstand ser en pen piggvar ligge helt åpent, og tydelig ute på jakt. Lar Jonas fiske på denne fisken og den tar tvert. Siden vi ikke har en håv tilgjengelig, og jeg ikke vil prøve å håve den med risikoen ved å miste fisken som allerede ligger i håven får vi berget den allikevel.

Begge ler og flirer og rusler innover mot land, og vel på land får vi konstatert at begge har perset. Og vi har ikke fisket i mer enn 30 minutter!

Foto: Andreas Næristorp

Jonas med ny pers - 1940g.

Foto: Jonas Botilsrud

Min nye pers - 5200g/61cm!

Vi blir sittende på land en stund og bare le av hele opplevelsen, med så lite tid i vannet og med det resultatet er det ikke gjøre enn å ta det med ro, ikke stresse og bare nyte det som akkurat har skjedd. En halvtime etterpå så kommer vi oss omsider ut i vannet igjen, og denne gangen vader vi over det samme området vi fant en del fisk for å se om flere har kommet inn eller gravd seg ut, men vi finner ikke noe spennende. Så vi bestemmer oss for å vade et av de dypere partiene for å se om noen ligger i brekket ut mot dypere vann, men alt vi finner er et par store tunger som egentlig er relativt uinteressant denne kvelden.

Vel tilbake igjen har vi fått en ny tidevannsyklus som alltid er bra, vannet er på vei ut igjen, så det har blitt veldig grunt vann der vi gikk tidligere på kvelden så vi tar samme runden en gang til, og vader enda grunnere enn forrige gang. Først så finner jeg to piggvarer på +- 1 kilo, men ingen av disse vil leke. Så jeg stabler meg ned i en dypere renne, og går rett opp på grunt vann igjen derfra og HELT åpent ligger det nok en kjempe piggvar!

Jeg får umiddelbart skjelven, og ber Jonas komme og se. Setter på en ny agnfisk, slipper den ned mot piggvaren og før den når bunn har den løfta seg fra bunn og starter å jage agnfisken jeg akkurat slapp ned. Hva er det som skjeeer?! Får posisjonert agnfisken helt riktig i forhold til der den prøver å spise den og slipper den mer eller mindre rett inn i kjeften på piggvaren som dundrer til den, mothugget sitter som det skal og nok en fight på grunt vann er i gang. Denne er ikke på langt nær så gal som den første fisken jeg fikk denne kvelden og sklir rett inn i håven.

Ingen av oss skjønner hva som faktisk skjer, så vi stikker på land for å veie og måle denne fisken også. Hadde jeg ikke fått den første fisken hadde denne vært pers med grei margin denne også.

Foto: Jonas Botilsrud

Piggvar - 4070g/53cm!

Etter dette er det egentlig bare å reise hjem. Det er 3 timer siden vi gikk ut i vannet, men vi har maks fisket effektivt i halvannen time. Vinden har nå begynt å dra på - som den skulle i følge værmeldingen, så mens vi tar bilder av den siste piggvaren har det begynt å bli en del bølger som møkker opp vannet. I bilen på vei hjem skjønner ingen av oss hva som faktisk skjedde, storfornøyde med turen og på vei hjem, sovner jeg lykkelig med et smil.

Digg med de turene hvor alt klaffer, du har trua på forholdene og at fisken faktisk stiller opp. Det hender ofte at vi finner stor piggvar, men det er heller sjeldent at de faktisk gidder å ta agnfisken vi serverer dem...